Raudsjødalen Setermeieri er Europas første meierisamvirke nord for alpene og ble startet i 1856 under navnet Rausjødalen Meieri.
Det var gårdbruker og kirkesanger Jon Simensen Grue fra Tolga og Ola Johnsen Berg fra Os som var hovedpersonene bak tiltaket. Inspirert av Andreas Kundert fra Selskapet for Norges Vel, ble planene vedtatt den 24. januar 1856. 25 bønder skrev under på vedtektene.
Det nydannete selskapet skulle ”anstille Forsøg på en forandret Tilvirkningsmåde av Kjørernes Melk i Sommermånederne, den Tid de går i god Fjeldhavnegang, hvorvidt de kan befindes at blive mer lønnende end den hittil ubrugte Måde”.
I alt ble 40 andelseiere med på landets og Nord-Europas første meierisamvirke.
I løpet av tre uker sommeren 1856 ble det oppført en meieribygning i sten bestående av mjølkebu, ostekjøkken samt ostebu. Fjøsbygning i sten med båser til 100 dyr ble også oppført. Meieriet var anlagt etter sveitisk mønster og hovedproduksjonen var helfet sveitserost. Osten ble solgt i Oslo og fikk meget god omtale i Morgenbladet.
Det var sveitseren Caspar Hiestand som skulle lede driften. På slutt en av 1857 forlot Hiestand sin stilling som bestyrer.
Meieriet fikk ingen lang levetid og driften ble lagt ned 1858. Senere fikk anlegget avleggere av mer privat karakter både i Magnilldalen og Såttåhaugen.
Meieribygningen framstår i dag i god stand etter restaurering i flere omganger gjennom tidene. Dessverre er kun rester igjen etter den store fjøsbygningen som rommet nærmere 100 kyr.
Med bakgrunn i samvirkemeieriets historie ble deler av TINE BA sitt 125-årsjubileum i 2006 lagt til Raudsjødalen samtidig med setermeieriets 150-årsjubileum. Setermeieriet er i dag i privat eie.
